Veien til suksess er ikke alltid en motorvei

Sykdom og skader er alle idrettsutøveres frykt. Det passer som regel aldri inn i programmet. 1000 treningstimer blir lagt ned i året i håp om å nå sine mål. En sykdomsperiode eller skade kan knuse drømmene man har. Man blir stresset når man mister viktige treningstimer eller ritt, og det største problemet er nok at man aldri tar seg tid nok til å bli 100% igjen.IMG_0132

Man gjør alltid alt man kan for å holde seg frisk, men noen ganger er det rett og slett umulig å holde seg unna alle bakteriene. Har man trent hardt en periode eller kjørt et hardt etapperitt er man veldig mottakelig for bakterier. Hvis man må reise etter en slik periode er det en perfekt oppskrift for å bli syk.

Klassikerne

Mitt store mål for sesongen er brosteinsklassikerne i Belgia. Ikke for at jeg skal få resultater, men for å gjøre en god jobb for laget mitt å lære så mye som mulig til årene som kommer når jeg kanskje sitter med i fronten selv. Kom ned til Belgia motivert og i god form. Det hadde vært mye sykdom i laget siden Paris – Nice og Tirreno. Mange av rytterne og støtteapparatet var hanglete. Ble smittet og startet E3 med en forkjølelse. Ble en sur DNF. Ble ikke noe bedre til De Panne, og i og med at jeg ikke hadde feber valgte jeg å starte. Igjen klarte jeg ikke å fullføre, ingen kraft i beina og høy puls. Tok noen dager helt rolig i håp om at det skulle bli bra til Vlaanderen. Føltes litt bedre. Punkterte etter Mollenberg og kom meg aldri opp igjen. Tredje DNF på rad. Ny rekord. Motivasjonen og moralen var på bånn, ingen glede meg å sykle lengre.IMG_0156

Det var klart for Shelderprijs. Formen var verre og jeg startet med skikkelig hodepine og feber. Det føltes som det var en skikkelig influensa på vei. Tok en paracet før start i håp om at det skulle bli bedre. Gikk greit til halvveis, så begynte det å gå nedover. Burde gitt meg mens leken var god, men det var ikke aktuelt med en DNF til. Skjønte fort at det var over og ut, og at det aldri kom til å bli noe av Paris – Roubaix. Ble sendt hjem og lå rett ut med influensa og feber i en uke. Man mister fort motivasjonen når man får så mye motstand. Har jobbet mye med psykolog Leif Ottesen for å finne tilbake gnisten og gleden med å sykle igjen. Nye mål er satt og jeg er klar for resten av sesongen.

Ting som motiverer

Når man driver med idrett på det høyeste nivået er det mange som følger med og har forventninger til deg. Etter bronsen i U23 VM var det sikkert mange som trodde at jeg skulle hoppe inn i Cannondale trøya å fortsette å produsere resultater. Nivået mitt er høyere, men resultatene har uteblitt. Det fører til at folk tviler på meg. I starten gikk det inn på meg, men nå blir jeg faktisk motivert av folk som tviler på mine kvaliteter som syklist.

Kontraktsessong

Neste sesong står jeg faktisk uten kontrakt. Det er noe jeg ikke tenker så mye på. Føler meg såpass bra på trening om dagen, og vet at jeg tar nye steg hele tiden. Har vert mye sykdom og uhell siste tiden, men nå skal det snu. Resultatene kommer når tiden er inne, og da blir en ny kontrakt en konsekvens av det. Jeg gjør alltid mitt beste, så er ikke sånn at jeg bare kan gi gass så ordner deg seg. Det er mye tilfeldigheter i denne sporten og holder jeg ut er jeg sikker på at jeg kommer til å nå toppen en dag. Neste nå blir Tour of Norway med landslaget, noe eg ser veldig frem til!

Legg inn en kommentar