Medgang

I forrige innlegg skrev eg om motgang. Så en oppfølger til det innlegget skal jeg nå skrive litt om etterlengtet medgangs periode. Har i år hatt en av de tøffeste sesongstartene i karrieren. Trente bra i vinter og følte eg hadde et bedre utgangspungt en noen gang. Godfølelsen forsvant fort etter årets første etappeløp, Tour de Normandie. På første og andre etappen gikk eg saftig i asfalten. Smertene ble så stor at eg måtte stå av tidlig på den tredje etappen. De to neste ukene gikk det i lite trening, smertestillende tabletter og sovepiller. Har hatt noen smeller i livet, men dette var hakket verre. Knakk ingen bein, men fikk så mye skrubbsår på kroppen at eg mistet nattesøvnen de første dagene.

Etter to uker med lite trening hadde eg en snau uke med hardtrening før tre landslagsoppdrag stod for tur, Vlaanderen, Picardé og ZLM tour. Kjente før løpene at kroppen begynte å bli bra igjen, men var klar over at det kom til å gå noen løp før godformen ville komme. Vlaanderen ble igjen en nedtur. Klarte å nullstille meg før Picardé og fikk meg en grei plasseing der. Dagen etter dette ble eg småsyk og når eg våknet dagen vi skulle kjøre ZLM tour kjente eg at eg var ganske tett i bihullene. Endte opp med DNF og igjen en nedtur.

Tok en uke før eg ble frisk igjen. Fikk trent en uke før vi reise til sessongens andre etappeløp, Tour de Bretagne. Startet løpet uten noe god følelse, men var veldig klar for å komme igjennom og få gjort en god jobb for laget. Veltet på andre etappe og skrubbet meg litt igjen, men sleit meg igjennom de fire neste etappene uten noen som helst resultat. Det hardeste etappeløpet eg noen gang har kjørt, uten tvil!

Etter denne fine gjennomkjøring kom etterhvert formen sigende igjen. Fikk trent bra og fikk en bedre og bedre følelse for hvert løp eg kjørte. I slutten av mai reiste eg hjem til Sotra i to uker og fikk mange fine langturer som eg avsluttet med pes. Ting så for en gangs skyld lyst og eg gledet meg til å kjøre løp igjen. Neste løpet nå var Nations cup i Canada med landslaget. Kjente at formen var der og fikk gjort en veldig bra jobb for laget, og ikke minst tømt meg skikkelig. Noe som var viktig med tanke på at dette var det siste løpet før NM.

Jet leg’en hjem fra Canada gikk fint, og fikk noen rolige turer før turen gikk ned til Grimstad og NM. Første NM distansen for min del var U23 fellesstarten, etterfulgt av gateløp og Elite fellestart. Kom hjem fra Canada med god selvtilitt og var sikker på at godformen var der. Det ble gull på første forsøket, og det kom i grevens tid. En utrolig deilig følelse, og for en lettelse etter all motgangen de siste månedene!

Mesterskapstrøya
Mesterskapstrøya

Høydesamling

Nå er eg på høydesamling med tre av gutta på laget, Breen, Borgersen og Jensen. En fin gjeng på og av sykkelen. Vi bor på Passo Pordoi, som ligger på ca. 2000 meter over havet. Det er ikke så mye å finne på her oppe utenom å sykle. Men vi drar ut i ti tiden og er ikke hjemme før i seks draget på kvelden, så blir ikke tid eller krefter til å finne på så mye annent en å spise å slappe av.

Utsikten fra hotellet vårt
Utsikten fra hotellet vårt

Ble tatt ut til U23 EM som går om 3 uker. Håper å finne formen her oppe. Tror hvertfall klatreformen skal være på topp til eg kommer hjem. Er ferdig med en bolk her nede. I dag har vi hatt hvile for en gangs skyld. I morgen er det ut på nye eventyr, og nye fjell. Er helt rått her nede, timene på sykkelen har aldri gått så fort som de gjør her.

Val di Fiemme
Val di Fiemme

Én kommentar til «Medgang»

Legg inn en kommentar